Lillesand

Nye farvann ble utforsket onsdag. Truende skyer nærmet seg nemlig fra vest og mannskapet på styrrommet tok resolutt avgjørelsen om å skjære østover mot Blindleia for å beholde sommervarmen. Kvåsen ble nok en gang krysset, men ferden fortsatte via Bliksund og Kassentassen til Pommeren og Brekkestø. Her ble ulike operasjoner gjennomført, som stangfiske, krabbefiske, dorging, pilking, bading grilling und zo weiter. Det ble gitt ordre om rettrett ved 8 tiden da posisjonen var Nilen ved blindleia. Inkludert et langt opphold på Stokken var sjekta oppankret i Kristiansand en halvtime før midnatt. Sjekk bilder her!

Passenger #30

Passasjerlista stiger kvikkere enn tempen om dagen, mandag mønstret gjest nummer 30 David Seljås på. Han er en erfaren sejler som ikke vegrer seg for å ta kontroll over fartøyet om det skulle melde seg en sjanse. Her har han valgt å gå utenfor skjærene ved Justøya, for å kjenne litt på dønningene fra Skagerrak.

Union Jack - missing in action!

Sjektas akterpryd - det britiske flagget - har gått planken uten at noen la merke til det og det lot seg senere ikke finne.

Det var etter en dramatisk operasjon utenfor Dybingen da en horngjell skulle dras ombord, at alarmen plutselig gikk. Søket pågikk en stund, men mannskapet måtte etterhvert gi opp letingen.

Nå henstiller vi alle lesere om å være årvåkne og på utkikk etter stuket som består av ett stk britisk flagg påskrevet scouserhilsen, bambusstang, samt ett norsk 17. maiflagg. Det antas at man bør konsentrere letingen i området kysten Lindesnes - Åna Sira, fiskebankene - Hebridene Orknøyene- Rockall.

Middels dag

Lørdag 26 juli gikk vi for første gang på en smell med båten vår. Meg og odd kenneth var på vei ned til den improviserte hemmelige båtplassen vår. Da vi kom frem til båtplassen viste det seg at noen hadde hatt det morro med å kaste batterier på sjøen. så begge batteriene lå noen meter uttpå sjøen og selve båten var temmelig fylt opp med vann, i og med at lensepumpa ikke virker uten strøm. det var ikke så kult. for med masse saltvann i motoren, gjør det at vi også må bytte olje. så hadde de også tuklet litt med ledningene. Det er tydeligvis noen som prøver å få rett på avstemmingsbarrometeret på siden vår. jeg registrerer at det er to stemmer på at båten synker før neste tur. jeg kommer til å spore opp dere to bare så det er klart.

Egil og meg lar oss ikke knekke med det første. Så vi er nok å se på sjøen i løpet av få dager, eller timer??

Stor dag!

Tirsdag 22. Juli viste seg å skulle bli en stor dag for sjekta vår. Denne datoen kommer til å bli husket som "dagen da sjekta for første gang krysset Kvåsefjorden" Utrolig tenker nok alle dere som leser. Men det er sant.

Det hadde seg nemlig slik at jeg var ute å tøffet på sjøen, som jeg ofte gjør når sola skinner og føttene mine har vært for lenge på fastland. Jeg hadde med meg en trofast og flink dekks gutt ved navn Ole Gunnar. Han er en mann man kan stole på hvis man skal ut på litt røffe turer. Vi skulle egentlig ikke på en røff tur da, men på sjøen endrer meningene mine seg i takt med vinden, som forsåvidt blåser alle veier.

Første destinasjon ble Dvergsnestangen, hvor vi skulle møte 50-KES og noen andre gangstere, som muligens var interessert i å være med ut i sjekta en tur. Da vi kom frem viste det seg at de skulle spise middag sammen med et sangkor, og eventuellt hoppe ombord senere. Det var da det slo ned i meg. I dag er tiden inne. Nå skal endelig sjekta få prøve seg på "Kvåsen".

Det skal sies at det var serdeles pent vær og lite bølger denne dagen, så det var ikke den største bekymringen. men det finnes mange historier om drukningsulykker og andre uhell over denne såkalte"Kvåsen", så jeg visste at man måtte ha respekt for dette passet under en hver type værforhold. Dessuten tar den gamle båten inn en del vann, så hvis pumpa streiker midt utpå sliter vi.

Vi lot oss ikke skremme, men hadde en håndfull respekt med oss i bagasjen og tok det som en utfordring. Det gikk som smurt. noen kraftige bølger støtte vi på iblandt, men klarte oss over på omtrent 30 minutter. Vi tok oss også tid til å fiske litt på veien. Det var en finfin båttur. Suma sumarum, er jeg stolt av sjekta, som i mine øyne blir bedre og bedre for hver dag.

Takk

Tropisk tur

Søndag 13. juli bestemte jeg meg spontant for å ta en tur ut i sjekta. Jeg prøvde å sanke inn et frivillig mannskap til å bli med på noe som skulle vise seg å bli et eventyrlig seilas. Første person jeg spurte lot seg ikke be to ganger. Vegard Erkleiv var umiddelbart klar for å hoppe ombord. Jan Øyvind var andre mann jeg spurte. Han hadde et inntenst ønske om å sitte inne i sofaen å slappe av mens sola ennå var oppe og himmelin var blå. Uforutsigbar mann. Men det var jo tross alt hvile dag, så hva kan man forvente. Sistemann var Birgitte Løvås. Hun hadde vært med på et tidligere seilas og visste at dette var noe man ikke kunne gå glipp av.

Da var alt klart for å tøffe ivei. Vi hadde litt startproblemer, men Vegar visste råd. Han guffet på med en halv boks startgass, om ikke mer. Det gjorde susen, så da var det bare å gnure på utover.

Når jeg er på sjøen har jeg somregel minimalt med planer, så hvor turen bar, var det egenlig ingen som visste. Men etter litt fisking og diverse kjøring rundtforbi havnet vi omsider i amazonas, eller noe som kunne minne om det i allefall. Ikke helt sikker på hvordan vi havnet der men man må seile igjennom skumle farvann og noen hemmelige smale skipsleier som få vet om. Kun Birgitte hadde vert der før. Her var bunnen dekket av blåskjell og trærne hang over oss fulle av apekatter og andre rare dyr. Langs sjøkanten stod det et par Dansker å ropte etter oss at de hadde sett sjekta/skuta vår på facebook, de så veldig skumle ut. Sansynligvis sjørøvere. Så vi snudde og kjørte hjem igjen. Men vi var alle enige om at det var en fin tur.

Louisfestivalen

Fredag var det sjekte og rokkanrolldag. Eller egils båtfestival som Nupen kalte det. Båtturen gikk rundt Odderøya. Makrellmarte gjorde en god fangst på den lille runda, Harald og Odd Kenneth hjalp til. Nupen var opptatt med sitt.

På fiskebrygga kom bergenserne Jone og Sindre på, de var skeptiske til noe de mente var lekkasjer i båten, og vi måtte kutte ned på lengden på turen.

Uansett var det orden på aggregatet på Odderøya Amfi, og Louisfestivalen var igang. Bildet viser Evan Seleven i aksjon. Mine høydare var Davy Jones Locker, James Band og Figur Flint.

Union Jack

Union Jack er montert sammen med det norske flagget over akterspeilet. Jeg er ikke noen stor tilhenger av Samveldet, men den rederkollegaen mente det var på sin plass, så da er det jo greit. Dessuten er det jo kun ei uke til pre-season er igang på Merseyside, så det kan jo være fint å markere seg litt.

På bildet ser du fra venstre rederne Egil og Gunstein (for øyeblikket i kamp mot en horngjell) og innleid dekksgutt Ole Gunnar.

Fisketur

Her er vi på fisketur utpå byfjorden. Gunstein har tatt kontroll i båten etter at dekksgutt Bjarte kastet alt han hadde i hendene og heiv seg inn i fiskekonkurransen. Sissel leder på dette tidspunktet, men det er umulig å få øye på noen makrell i bøtta hun holder opp. Ingunn må ta til takke med ei ussel bambusstang, Bjarte benytter alle midler for å vinne tevlingen.

Første langtur

Etter å ha ligget våken i båten hele natten og passet på lensingen, kom Gunstein klar for tur litt før klokka seks i morges. Den første langturen gikk til Kvåsefjorden. Forholdsvis rolig vær, og bra fiske. Eierne var happy med investeringen.

Sjøsetting

Mandag 1. juli var det klart for sjøsetting. Lastebilsjåføren nevnte at de ti siste trebåtene han hadde løfta på hadde gått rett til bunns, så skepsisen var overhengende. Han deiste den i sjøen ved Ålefjær. Vannet fosset inn, men heldigvis greide øse-Bjarte og lensepumpa å holde unna.

Første turen gikk fra Ålefjær til Kristiansand. Litt panikk et par ganger da vannet steg vel høyt midt på topdalsfjorden, men det ordnet seg bra.