Tropisk tur

Søndag 13. juli bestemte jeg meg spontant for å ta en tur ut i sjekta. Jeg prøvde å sanke inn et frivillig mannskap til å bli med på noe som skulle vise seg å bli et eventyrlig seilas. Første person jeg spurte lot seg ikke be to ganger. Vegard Erkleiv var umiddelbart klar for å hoppe ombord. Jan Øyvind var andre mann jeg spurte. Han hadde et inntenst ønske om å sitte inne i sofaen å slappe av mens sola ennå var oppe og himmelin var blå. Uforutsigbar mann. Men det var jo tross alt hvile dag, så hva kan man forvente. Sistemann var Birgitte Løvås. Hun hadde vært med på et tidligere seilas og visste at dette var noe man ikke kunne gå glipp av.

Da var alt klart for å tøffe ivei. Vi hadde litt startproblemer, men Vegar visste råd. Han guffet på med en halv boks startgass, om ikke mer. Det gjorde susen, så da var det bare å gnure på utover.

Når jeg er på sjøen har jeg somregel minimalt med planer, så hvor turen bar, var det egenlig ingen som visste. Men etter litt fisking og diverse kjøring rundtforbi havnet vi omsider i amazonas, eller noe som kunne minne om det i allefall. Ikke helt sikker på hvordan vi havnet der men man må seile igjennom skumle farvann og noen hemmelige smale skipsleier som få vet om. Kun Birgitte hadde vert der før. Her var bunnen dekket av blåskjell og trærne hang over oss fulle av apekatter og andre rare dyr. Langs sjøkanten stod det et par Dansker å ropte etter oss at de hadde sett sjekta/skuta vår på facebook, de så veldig skumle ut. Sansynligvis sjørøvere. Så vi snudde og kjørte hjem igjen. Men vi var alle enige om at det var en fin tur.